Når jeg blir stor vil jeg bli en gutt mamma...

Nå har bloggelysten kommet tilbake, herlig!! :D

Tobeintkosen min sier mye rart... Hun liker best å leke med gutteleker, liker ikke rosa og vil bli gutt når hun blir stor... hmm...

Dette bildet er fra hun var 5 år. Hun hadde vært på lekerommet på Sandvika Senteret og fikk fritt ønske seg ansiktssminke. Rommet ellers er veldig jentete, det var jo jeg som bestemte på den tiden. Når vi flytter kommer hun til å få være med enda mer og det blir ikke rosa vegger for å si det slik.

Sitter og ser på Dr. Phil akkurat nå og de snakker om dette. Jeg er egentlig ikke så veldig "bekymret" om man kan bruke det uttrykket.

Man må ikke like å leke med dokker og elske rosa og prinsesser for å være jente. Hun har aldri vært opptatt av klær og jeg kan ta på henne omtrent hva jeg vil. Men når hun skal kle seg ut er det som regel gutteting hun vil være, Batman, ridder, Spiderman osv. Favorittfargene hennes er svart, rødt og hvitt. Slik har det vært leeenge.

I rolleleker er hun alltid gutten som skal redde prinsessejentene. Men hun eeelsker fine kjoler, bare de ikke ser ut som prinsessekjoler. Hun liker å sminke seg..ja hun har lipgloss og et par øyenskygger. Og hun har absolutt et indre følelsesliv som er en jentes tanker om ting.

Denne slangen ville hun gjerne ha med seg hjem fra Reptilparken i Oslo :o)

Da jeg var liten var jeg skikkelig guttejente jeg også, men jeg trodde at det var slik fordi jeg hadde to eldre brødre som jeg så opp til. Nå tenker jeg at det er mer genetisk, og at det kan være litt sundt å være litt guttejente. Man får et sterkere forhold til seg selv, sikrere på at man kan få til ting. Å leke med lego synes jeg gir mye mer utfordring til hjernen enn å bare leke mamma til dokkene sine osv og hun kan leke med mye mer forskjellige ting siden hun er så allsidig.

Men jeg håper jo at dette er en fase som går over, ikke fordi jeg ikke vil være like glad i henne om hun faktisk velger å bytte over når hun blir stor, men fordi det vil skape mye frustrasjon og vansker for henne om det skjer.

Jeg har blitt litt mer bevisst på hva jeg kjøper av klær til henne for tida, har kjøpt noen tøffe jentetopper i svart og rødt og lar henne være med mer på valg av klær og sånt nå selv om jeg synes at det har vært deilig å slippe mas om at hun SKAL ha på seg det og det som jeg hører fra andre foreldre.

Hun er veldig snill og omtenksom, ikke utagerende, aggressiv og leker heller ikke krig og sånt, men det er klart at jeg tenker litt på dette her... Føler jeg må gå litt forsiktig frem for å ikke oppmuntre disse tankene, men jeg kommer heller ikke til å stoppe det eller fortelle henne at det ikke er lov å tenke slik.

Jeg lurer litt på om det kan være litt "morsomt" å snakke slik også for hun får jo mye reaksjoner på det fra familie og venner...

Alle dere andre der ute med jenter, er det kun dokker og rosa prinsesseting som gjelder? Eller er det flere der ute med litt tøffe jenter (som vil bli gutt når de blir store)?